Estimert lesetid: 4 minutter
Når Danmark nærmer seg et folketingsvalg, øker den digitale aktiviteten markant. Debatter fyller sosiale medier, politiske budskap deles i høyt tempo, og nyheter sirkulerer raskere enn vanlig. Samtidig ser vi ofte at cybertrusler og phishingangrep knyttet til folketingsvalg blir en del av trusselbildet.
For valgperioder tiltrekker seg også oppmerksomhet fra IT-kriminelle. Internasjonale erfaringer viser at valg ofte følges av phishingkampanjer, desinformasjon og forsøk på å utnytte organisasjoners digitale sårbarheter.
Det betyr ikke nødvendigvis at Danmark er et primært mål.
Men et folketingsvalg skaper en situasjon der oppmerksomheten er høy, tempoet øker og informasjonsstrømmene beveger seg raskere enn i hverdagen.
Og nettopp den typen situasjon endrer også betingelsene for cyberangrep.
Cybertrusler og phishingangrep følger ofte et folketingsvalg
I forbindelse med et folketingsvalg ser vi ofte phishingangrep der temaet brukes til å bygge troverdighet.
Det kan for eksempel være:
- e-poster som utgir seg for å komme fra medier eller analyseinstitutter
- invitasjoner til politiske arrangementer eller debatter
- lenker til meningsmålinger eller «siste resultater»
- innlegg eller meldinger med desinformasjon som deles videre i nettverk eller organisasjoner
Selve angrepstypen er sjelden ny. Men den aktuelle konteksten gjør budskapet mer troverdig.
Den menneskelige faktoren spiller fortsatt en sentral rolle
I mange organisasjoner har de tekniske sikkerhetstiltakene blitt sterkere de siste årene.
E-postfiltre, tilgangsstyring og overvåking er i dag en fast del av IT-sikkerheten.
Likevel ser vi igjen og igjen at angrep lykkes gjennom mennesker, ikke gjennom teknologien. Og ved folketingsvalg følger cybertruslene ofte med.
- En ansatt åpner en lenke i en e-post som virker troverdig.
- Et dokument lastes ned uten at det virker mistenkelig.
- Eller en melding deles videre fordi den virker relevant i situasjonen.
Når cybertrusler og phishingangrep kobles til et folketingsvalg, handler det derfor sjelden om tekniske sårbarheter alene. Det handler også om konteksten de ansatte navigerer i.
Awareness handler om hverdagen – også når verden skifter tempo
Derfor handler awareness-trening ikke bare om å forklare hvordan phishing fungerer.
Den handler også om å gi de ansatte et mentalt beredskap i perioder der informasjonsstrømmen endrer seg.
Valgperioder er et godt eksempel.
Når politiske temaer fyller nyhetene, samtalene på arbeidsplassen og sosiale medier, blir det lettere å bruke nettopp de temaene som inngang til et angrep. Det gjør ikke de ansatte uoppmerksomme – men det gjør angrepene mer overbevisende.
I organisasjoner med en sterk sikkerhetskultur ser vi ofte et annet mønster.
De ansatte stopper kort opp.
De kjenner igjen tegnene på et mulig angrep.
Og de vet hvor de skal melde fra.
Cybersikkerhet følger samfunnets bevegelser
Cybersikkerhet utvikler seg sjelden isolert fra resten av samfunnet.
Politiske hendelser, internasjonale kriser og store offentlige debatter påvirker også den digitale angrepsflaten. Derfor gir det heller ikke mening å jobbe med awareness som ett enkelt kurs eller en årlig kampanje.
For mange organisasjoner blir oppgaven i stedet å hjelpe de ansatte med å kjenne igjen mønstre i situasjonene som oppstår.
Teknologien endrer seg hele tiden, og de digitale kriminelle justerer metodene sine.
Vi viser dere gjerne hvordan trening og adferdsforståelse kan brukes til å styrke sikkerhetskulturen.